På femti- og sekstitallet var det ikke mange som trodde på olje- og gassrikdommene langs kysten. Ingen hadde vel sett for seg de tusenvis av arbeidsplasser denne industrien har skapt. I dag er dette fortsatt en av Norges viktigste næringer. Ikke bare har den bidratt til å fylle statskassa, den har også fylt vår kompetanseportefølje til randen. Helt siden de første utvinningstillatelsene ble tildelt på sekstitallet har norsk leverandørindustri bygget på sin kompetanse. Mange ganger!
Norsk olje- og gasshistorie vitner om kloke politiske beslutninger og en industribygging i verdensklasse. Denne verdiskapingen er åpenbar for alle med de arbeidsplasser, den økte velferden og gode kår. En minst like verdifull avlegger er kompetansen.
Det tredje oljebud
I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse: «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.»
Siden da har Norge bygget opp en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig industri. I dag er leverandørindustrien Norges nest største næring målt i omsetning (etter salget av olje og gass) og består i overkant av 1000 selskaper. Ifølge en analyse utført av Rystad Energy, omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 397 milliarder kroner i 2019, derav ca. 30 % i internasjonale markeder. Med dette er leverandørindustrien Norges nest største næring (etter produksjon og salg av olje og gass). (regjeringen. No) Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann.
Kompetanse for en ny æra
De ti oljebud ble enstemmig vedtatt i juni 1972. Det tredje oljebudet sier at «Det skal utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum».
Den næringsvirksomheten som ble utviklet er i dag verd sin vekt i gull, og kompetansen leverandørindustrien besitter, gir nye og store muligheter med tanke på de endringene i energimarkedene vi er midt oppe i.
Å kunne benytte kompetansen og teknologien vi har fra olje og gassindustrien til nye markedssegment for nye energibærere, passer godt inn i regjeringens «oljebud», og vil gi oss en fortsatt sunn industrialisering og vekst.
I dag er det også sterke meninger om hva som er fremtidens løsninger. En ting er sikkert, vi kommer ikke noe sted ved å sitte med hendene i fanget. Elektrifisering og batterier, samt sol, vind og vannkraft, dekker ikke det totale behovet for energi i framtida. Ny teknologi og mer effektive energibærere må skapes. Dette vil komme naturlig som «Spin Off» fra teknologiutvikling i prosjektene, og gi nye muligheter og større engasjement.
For den eksisterende leverandørindustrien er det helt naturlig å benytte eksisterende kompetanse til fabrikasjon av anlegg være seg de er karbonfangst, til komponenter i hydrogenbrenselcelleteknologien, eller andre løsninger som skal fabrikkeres.
Det er ikke sånn at det kommer en helt ny industri som følge av omstillingen.
Statlig hydrogenselskap?
Nå setter regjeringen mål om årlig produksjon av blått og grønt hydrogen innen 2030, og det vurderes å etablere et statlig hydrogenselskap. Dette er som en gjenklang av 1960 og 70 årene da oljen gjorde sin fremmarsj, og dette vil utvide veksten i det grønne arbeidsmarkedet.
Klimakrisen maner til sterkere hydrogensatsing og Hydrogen kommer for fullt i mange sektorer. Det eneste utslippet fra hydrogen er ren vanndamp. En brenselscelle er omtrent dobbelt så effektiv som en forbrenningsmotor om den brukes i en vanlig bil. Det betyr at med samme energimengde kan en bil med brenselscelle kjører omtrent dobbelt så langt som en bil med forbrenningsmotor.
Hydrogen – inn for landing på landjorda
Som regel utvikles teknologien kanskje i en annen rekkefølge der vel utprøvde teknologier blir tatt i bruk på landjorda før det tas til måneferder. Vel, det gjaldt ikke Hydrogen brenselcellen. Den dro til månen først. Nå skal vi inn for landing igjen, denne gangen på landjorda.
Hydrogen har en rekke bruksområder, blant annet som drivstoff for skip, ferger og landgående kjøretøy, og etter hvert fly. Innen transportsektoren kan hydrogen minske miljø- og klimautslippene betydelig.
Store norske selskap som NEL, Technip, Teco 2030 og flere andre, satser stort på hydrogen som en viktig energibærer for framtiden. Med flere tilsvarende satsinger vil også dette resultere i større lønnsomhet og effekt i alle ledd.
Hydrogen som energibærer vil ha stor betydning for å nå nødvendige klimamål med 0-utslipp og bærekraftig satsing.
13.12.2021
Sigurd A Slåttland, eier og styreleder i Slåttland Group
Regjeringens mål for hydrogen
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.
Regjeringen vil også sette et mål om årlig produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, samt vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.
Dette vil utvide veksten i det grønne arbeidsmarkedet, med nye muligheter innen produksjon, vedlikehold av brenselceller og støttesystemer, og hydrogenproduksjon.
FAKTA
OM HYDROGEN
1 liter hydrogen veier ca. 0,1 gram.
Sagt på en annen måte vil 1 kilo hydrogen fylle 10.000 liter ved atmosfærisk trykk. En vanlig hydrogenbil trenger omtrent 5 kilo hydrogen for å få en akseptabel rekkevidde (50 mil), og for å få hydrogenet ombord på bilen må det derfor komprimeres (700 ganger atmosfærisk trykk), kjøles ned til det er flytende (-253 grader celsius), eller lagres i metallpulver(tungt).
I år 1776: Hydrgen ble først identifisert som et distinkt element av Henry Cavendish. Denne oppdagelsen førte til at man senere fant ut av vann var satt sammen av hydrogen og oksygen (H2O)
HYDROGEN kommer av det greske Hydro (vann) og Genes (født av)
Noen historiske fakta om Hydrogen
I år 1800 engelske forskere William Nicholson og Sir Anthony Carlisle oppdaget at bruk av elektrisk strøm til vann produserte hydrogen og oksygengasser. Denne prosessen ble senere kalt «elektrolyse.»
1920-tallets tyske ingeniør, Rudolf Erren, konverterte forbrenningsmotorene til lastebiler, busser og ubåter til å bruke hydrogen eller hydrogenblandinger.
1970: Elektrokjemiker John O’M. Bockris laget begrepet «hydrogenøkonomi» under en diskusjon ved General Motors (GM) Technical Center i Warren, Michigan. Senere publiserte han Energy: the Solar-Hydrogen Alternative, og beskrev hans forestilte hydrogenøkonomi der byer i USA kunne forsynes med energi hentet fra solen.
1973: OPECs oljeembargo og det resulterende forsyningssjokket antydet at æraen med billig petroleum var over og at verden trengte alternativt drivstoff. Utviklingen av hydrogen brenselceller for konvensjonelle kommersielle applikasjoner begynte.
2050 Future Vision
I fremtiden vil vann erstatte fossilt brensel som primærressurs for hydrogen. Hydrogen vil bli distribuert via nasjonale nettverk av hydrogentransportrørledninger og bensinstasjoner. Hydrogenenergi og brenselcellekraft vil være ren, rikelig, pålitelig, rimelig og en integrert del av alle sektorer av økonomien .