Hydrogen tok oss til månen

Hydrogen tok oss til månen

Brenselceller er kjernen for bruk av hydrogenteknologi som energibærer.

 Klimakrisen maner til sterkere hydrogenkur  og Hydrogen kommer for fullt i mange sektorer. Hydrogen har null utslipp, og det eneste utslippet fra hydrogen er ren vanndamp. Slåttland er partner i prosjektet, Deep Purple-prosjektet skal omdanne havvind til hydrogen og lagre det på havbunnen. (Foto: TechnipFMC)

-Uten deg ville vi ikke ha kommet til månen. Dette sa president Richard Nixon til Francis Thomas (Tom) Bacon og viste til Bacons oppfinnelse av den første hydrogen-oksygen brenselcellen. Denne ble også kåret til en av Storbritannias største innovasjoner av Foreign and Commonwealth Office i 2017. Bacon hadde klart å utvikle de porøse nikkelelektrodene som kunne konvertere energien fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen, til elektrisitet.

En ny månelanding er på gang, men denne gangen på jorden.

Enorme forsknings- og utviklingsfremskritt har banet vei for at brenselceller i dag er i markedet på en rekke bruksområder. Innovative teknologier, i kombinasjon at regjeringen styrker satsingen på hydrogen er medvirkende vi til å legge til rette for verdiskaping basert på naturressursene våre.

Rene energikilder som hydrogen vil hjelpe oss med å bekjempe klimaendringer ved å tak i industrielle utslipp som ofte er vanskelige å avkarbonisere.

Hydrogen har en rekke bruksområder, blant annet som drivstoff for skip, ferger og landgående kjøretøy, og fly / luftfart etter hvert.  Spesielt Innen transportsektoren kan hydrogen minske miljø- og klimautslippene betydelig. Hydrogen som drivstoff har ikke andre utslipp enn ren vanndamp,og en overgang fra bensin/diesel- til hydrogenkjøretøy vil dermed også forbedre luftkvaliteten generelt. 

Tyskland har satset på hydrogenteknologi i flere tiår, som del av deres omfattende såkalte «Energiewende«. De har den mest ambisiøse satsingen på infrastruktur i Europa med så langt over  60 stasjoner i drift og ambisjoner er å ha hele 400 stasjoner realisert innen 2023, gjennom det store konsortiet H2Mobility sammen med bilprodusentene.  

Fakta:1 liter hydrogen veier ca. 0,1 gram. Sagt på en annen måte vil 1 kilo hydrogen fylle 10.000 liter ved atmosfærisk trykk. En vanlig hydrogenbil trenger omtrent 5 kilo hydrogen for å få en akseptabel rekkevidde (50 mil), og for å få hydrogenet ombord på bilen må det derfor komprimeres (700 ganger atmosfærisk trykk), kjøles ned til det er flytende (-253 grader celsius), eller lagres i metallpulver(tungt). 

:

Regjeringens mål for hydrogen

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

Regjeringen vil også sette et mål om årlig produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, samt vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.
Dette vil utvide veksten i det grønne arbeidsmarkedet, med nye muligheter innen produksjon, vedlikehold av brenselceller og støttesystemer, og hydrogenproduksjon.

En brenselscelle er omtrent dobbelt så effektiv som en forbrenningsmotor om den brukes i en vanlig bil. Det betyr at med samme energimengde kan en bil med brenselscelle kjøre omtrent dobbelt så langt som en bil med forbrenningsmotor.  

I USA sier de at vann vil erstatte fossilt brensel som primærressurs for hydrogen. Hydrogen vil bli distribuert via nasjonale nettverk av hydrogentransportrørledninger og bensinstasjoner. Hydrogenenergi og brenselcellekraft vil være ren, rikelig, pålitelig, rimelig og en integrert del av alle sektorer av økonomien i alle regioner i USA. (KILDE)

Tilbake til Bacon og Apollo.

Bacon brenselcellen var perfekt for NASAs romfartøy Apollo. Brenselscellen var mye lettere og mye mindre klumpete enn datidens batterier, den var mer effektiv enn 1960-tallets solcellepaneler. I tillegg skulle hydrogen og oksygen allerede være om bord på skipet som rakettbrensel. Og sist, men ikke minst, det eneste avfallsproduktet var vann, noe som var livsnødvendig for som drikke for astronautene (KILDE)

 

 
 

I år 1776  ble Hydrogen først identifisert som et distinkt element av den britiske forskeren Henry Cavendish etter at han utviklet hydrogengass ved å reagere sinkmetall med saltsyre. I en demonstrasjon for Royal Society of London påførte Cavendish en gnist på hydrogengass som gir vann. Denne oppdagelsen førte til at han senere fant at vann (H2O) er laget av hydrogen og oksygen.

Anja
anja@slattland.no